Året 2018, en fiskers oppturer og nedturer.

Kulda har kommet og vinteren har slått til for fullt. Båten er gjort klart for vinteropphold og spinnutstyret er pakket ned.                                                                                      Man har dratt frem ismeitepulken, nye rigger er laget og man er klar for vinterens turer ute på isen. Jeg hadde nok håpet på å få tatt noen turer ut på isen nå i romjula, men når ikke værgudene spiller på lag med en, så har ikke det blitt stort enda. Har fått meg 2 turer ute på isen foreløpig denne vinteren, men de har vært fullstendig fiskeløse. Valgte derfor å sette en strek for året 2018, og satser på ny med blanke ark i 2019.

Året 2018 har vært et spesielt år for undertegnede. Det har bydd på fantastiske oppturer og skikkelige nedturer. Det har gitt nye utfordringer, nye bekjentskaper, ny lærdom og nye erfaringer. Jeg håper du har lyst til å lese videre og få vite hvordan året har vært for meg. Her blir det noe tekst, masse bilder og en liten filmsnutt mot slutten. Dette blir en liten årskavalkade med masse bilder av meg med noen av mine flotte fangster i året som gikk.

Og da får man vel begynne fra starten. Siste vinters satsing og den inneværende må vel kunne kalles nærmest en total fiasko. Jeg opplevde flere blanketurer, masse bomrun og generelt uvanlig lite lykkede turer ute på isen. Jeg trodde liksom jeg hadde forholdsvis god peil på ismeite, men man får stadig bevist at man ikke alltid har så god koll på fisket som man trodde. Jeg fikk heldigvis landet et par bedre fisker mot slutten av sesongen.

Så slo våren til. Den kom raskt, og vårfisket etter gjedda ble noe amputert da det første til at glomma steg raskt og ble fryktelig stor. Fikk dog til noen turer og endte også opp med ny pb under «bondetrolling» der jeg kjørte rundt for å logge og kartlegge nytt område. Denne frøkna var virkelig et herlig syn og ga en knallgod fight etter å ha tatt Zalt-wobbleren min.  124cm/14,3 kg.

Få dager etter hadde jeg også på en tilsvarende stor fisk som til eastfield-shaden min like ved båten. Synet av en 120+ fisk som kommer og tar baitet helt inne ved båten på 1.5m line er et syn som kommer til å følge med i minnet i lang tid fremover. Hun tok baitet, jeg fikk til et elendig tilslag, 2 headshakes og så var hun borte… Sånt vil plage en stakkar lenge.

Tiden går fort, og Juni nærmer seg. Tiden da laksefisket trekker mang en tullete fisker til elvene i jakt på denne myteomspunnede fisken som går opp i elvene for å gyte. Denne blanke og sortprikkede fisken som ikke spiser når den går opp i elvene. For 3 måneder, er gjedde og abbor mer eller mindre helt uinteressant for denne karen. Enhver langhelg og alle dager i ferien en får fiske, handler om laksen. Suget etter laksens hugg,  voldsomme og seige utras og de kreftene som laksen kan ha i enden av snøret. Treffer man på de rette individene under de rette forholdene, er det få fisker som kan by den samme action pr kg fisk her til lands. Ihvertfall i ferskvann.

clone tag: 6278813295449884574

Årets sesong ble mildt sagt meget spesiell. Varmen gjorde elvene små og klare, noe som førte til at laksen blir ekstremt kresen og lite bitevillig. Jeg hadde godt fiske den første uken i elva Surna, mens resten av sommeren var fullstendig håpløs. Laksen var der, slo stadig borti og jeg så veldig mye fisk, men ikke snakk om at den ville ta skikkelig. Først da det kom regn og litt farge på vannet fikk man til å kroke fisk igjen. Jeg har nok opplevd vanskelig laks før, men årets fiske tok jammen kaka. Det ble mange fiskeløse timer ved elvekanten. Og det sto ikke på innsatsen, det er helt sikkert.

Helt til uke 33… Jeg skulle fiske ei uke i Gaula på Bamo Fiske, og mer heldig med forholdene kunne man aldri ha vært. Masse regn ga stor elv, drømmeforhold og mye fisk som flyttet på seg. At man i tillegg var så heldig å få fiske med noen helt fantastisk flotte mennesker var et stort pluss. 2 dansker, 4 svensker og en norrbagge fant virkelig tonen denne uka. Vi opplevde et fantastisk fiske som man neppe vil treffe på igjen. De første 4 dagene hadde jeg det råeste laksefisket jeg noen gang har opplevd. Med topp på 4 fisk landet og flere mistet på en og samme dag, blir dette en uke jeg vil huske for alltid.  6 dager med knallgodt fiske sammen med fantastisk flotte mennesker på et flott vald.

26 fisk totalt ble landet disse dagene av gjengen.

Moe Valdet på Støren hadde gitt oss noen fantastisk flotte dager helt til et øyeblikk da alt ble snudd på huet. Vi havner midt i en fiskers største mareritt da Gaula stiger etter nattens regn og elva tar med seg en av våre fiskere i vannmassene.                                              I minuttene som følger, blir det mye dramatikk og en hendelse som vil følge oss for resten av livet. Å se en venn, fiskekompis og et utrolig flott menneske bli tatt av vannets krefter er et syn som er printet inn på hjernebarken vår for alltid. Hvor hjelpesløs man kan føle seg mot naturens elementer…

Hvil i fred Jonas. Du er savnet av mange.  Dine historier og latter går igjen i minnet.

Jeg kommer nok til å komme tilbake til denne hendelsen ved en senere anledning. Jeg har et håp om å kunne klare å påvirke litt om bruken av flytevest når man går langs elvekanten. Mange av oss som vader langs elvekanten har kjent på kreftene i elva. Kjent hvor nær man har vært ved å miste kontrollen litt… Selv, har jeg nå sett hva resultatet kan bli ved å miste kontrollen helt. Jeg har alltid vært flink til å bruke flytevest når jeg er i båt men aldri ved elvekanten. Til tross hvor farlig det er. Det er det nå slutt på. Flytevesten skal heretter på også når jeg vader i elva. Og jeg håper du gjør det også. Det er ikke verdt å ta sjansen uten. Tro meg.

Resten av laksesesongen forsvant fort. Det ble ikke det samme å stå der ved elvekanten lenger. Det var dags for å gi seg. Gi det en pause. Komme seg over på andre baner for en stund.

September kom. Gjeddefisket tar seg opp og disse store, grønne madammene står igjen i fokus. Mens tempen synker, stiger mulighetene for å treffe på de større madammene der ute. Og man har lykkes bedre enn noen gang. Aldri i livet hadde jeg kunnet forstille meg å lykkes slik.

Når høstsesongen var over og isen kom krypende, hadde jeg landet 3 gjedder på over 12 kg, 1 på over 10 og mange over meteren. Årets mål hadde vært å ta ei gjedde over 120cm, noe som jeg fikk på plass allerede i mai, men jeg klarte faktisk 3 stk på det målet. 124cm, 121cm og 120cm. Helt sykt! 5 fisk over det deilige 10 kg merket og Et snitt på 10,4 kg på de 10 største i år er laaangt over hva jeg hadde forestilt meg.

….Og så kom isen… Og man går på en kjempenedtur. Blanketur på blanketur. Men plutselig smeller det nok til igjen….

En fiskers Oppturer og Nedturer… Det snur fort.

Om du har lest deg gjennom alt dette, skal jeg nå gi deg en liten bonus for det. Midt oppe i mine oppturer og nedturer i år, så har det da skjedd mange ting. Jeg har mistet fisk, jeg har mistet utstyr, denne kløna mistet også et goprokamera i elva som jeg senere fisket opp igjen fra isen. Takket være at jeg var litt kjapp med å få markert plassen på Lowrance ekkoloddet mitt og at isen var så blank, så lot det seg å gjøre å finne det igjen etter vel ei uke i vannet.

Noen ganger har man litt ekstra flaks. Det var flere filmer på kameraet som jeg ikke hadde fått lagret, så det gjorde virkelig godt når jeg fant det igjen.

Jeg har også en liten videosnutt til slutt for å vise deg hvordan du ikke bør gjøre det med håven når man er i båt og håndterer fisk. Et fullstendig hjernedødt øyeblikk der fisken står i fokus og man glemmer alt annet. Enjoy.

Og når man skal se etter håven for å la frøkna komme seg litt i den før release…

Men håven fant jeg aldri igjen…

Med dette vil jeg ønske dere alle et godt fiskeår i 2019.

Tight lines!

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here