En tur etter ørreten av Julian Henriksen. Rapport 23.12.18

Julian

Det er herlig å lese slike rapporter som Julian har tryllet frem her. Han er ikke alt for gamle karen men skriver som en veteran.
Så er det så godt å se at far og sønn eller som jeg heller vil kalle de, kompiser, fisker i lag. Kos dere med en flott rapport, la dere inspirere 🙂 hilsen blogg pappa.

Med mange fridager i juleferien, så følger også mange fisketurer. Starten på isfiske sesongen kan være litt vanskelig siden de mest ideale vannene ikke har is ennå og da blir det litt vanskelig å bestemme seg for hvilke vann man skal fiske mens man venter på at isen skal legge seg. Men denne dagen bestemte jeg og pappa oss for å prøve å fiske ørret i et lite vann som vi visste det var stor fisk i. Vi kom opp dit rundt kl: 09.30 og det var småkaldt med -9 grader, men det ga vi faen i siden vi skulle ISFISKE, og da klager man ikke på -9. Så vi kom ned til vannet og begynte å borre hullene våre. Det var et lag med overvann som hadde fryst på en 2-3 cm som lå over stålisen, men selve stålisen var på 6-7cm, så no problem. Pappa startet med å fiske med mormyska langs bunnen siden han hadde hørt at det var bra på ørreten om vinteren, spesielt i skogsvann. Men jeg klarer rett å slett ikke fiske med det etter ørret. Det er rett å slett så DRIT kjedelig at jeg nesten slokner når jeg sitter der, så jeg holder meg trofast til et klassisk «Mjøsa setup». Og det innebærer en slow action stang med liten haspelsnelle og en 5cm blå balansepilk tippet med maggot. Til dette type fiske der jeg skal fokusere mer på de øvrige vannlagene( der den mest aktive ørreten oppholder seg), så bruker jeg en deeper fishfinder. Sender helt gull for å lese fiskens atferd og for å kartlegge hvilke dybder man finner fisken. Så vi hadde kanskje fisket i 5 minutter når det smalt til i stikka og en fisk på 600 g kom opp hølet. Den hadde knallfin kondisjon og ga en god fight så den fikk svømme videre, såklart. Dette var overraskende for meg og pappa. Vi hadde ikke forventet en slik start så nå var vi gira, begge to. Selv om jeg dro en fin fisk med en gang så byttet ikke pappa redskap. Han pleier egentlig å «switche» med en gang det viser seg at jeg får fisk på den redskapen jeg bruker, men nå holdt han seg til den drit kjedelig mormyska’n og prøvde seg i alle vannlag. Det er viktig å fiske med det man har trua på selv om det er mormyska, men akkurat denne dagen skulle mormyska’n bli knust av en sterkere makt. Den neste timen var det bra action, 2 ørreter fikk komme opp hølet og ble sluppet pent ut igjen, og 2 ble mistet etter noen sekunders fight. Nå var jeg giret og hadde knekket koden så jævlig. Så fisket gikk lett med senkede skuldre. Men så var det morsmyska fiskeren da…. Han sier alltid at han er glad på mine vegne og det er jeg på hans også når han får fisk, men jeg merket det på han at akkurat nå ville han ha fisk. Så han «pælme» bort myska-stikka si og plukket opp balansen, og «vipps» etter 10 minutter hadde han også en skogsørret på kroken. Den var ikke den mest kolossale ørreten, men det ga vi faen i. For nå hadde også Henriksen senior landet en juleørret og turen var reddet.  Det ble 4 ørret denne turen og 2 abbor, som ikke var verst og balansen visste seg å være overmakten denne dagen( som vanlig).  Etter dette grillet vi og koste oss rundt bålet en halvtimes tid med pølser og varm te før vi rettet nesa hjemover. Det var digg å få fiska litt før alt fokuset skal ligge på gaver og familie de neste dagene. Takk for turen og god jul folkens.

 

Annonse

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here