Endelig kom våren og gjeddefiske i åpent vann!

Etter en lang og brutal vinter, har våren endelig kommet for fullt. Dags for førleksfiske på jakt etter rognstinne madammer!

Vinteren har vært hard for flere i år. Tidvis virkelig trøgt fiske og vanskelige forhold. Mye snø og ikke minst perioder med streng kulde. Dette gjelder også for undertegnede. Det har blitt noen pass på isen i vinter, men jeg har rett og slett slitt litt. Det har blitt flere blanketurer, og de virkelig store damene har ikke latt seg lure på mine døde agnfisker når jeg har vært ute på isen. Heldigvis, har man da klart å lurt opp noen av disse vakre predatorene. (Btw. Walman elsker lua mi)

 

Men så kommer da endelig våren. Man kribler etter å komme seg ut i båten igjen. Så fort isen begynner å gå på elv eller sjø, kjører man rundt for å lete etter båtplasser som er isfrie nok til å kunne sjøsette båten. Har selv stått å hogd is i ren desperasjon etter å få sjøsatt skuta.

Annonse

Tidlig vårfiske etter gjedde synes jeg er veldig spennende. Det har vel kanskje noe med at jeg har brukt å lykkes godt med dette fisket og at man etter en lang vinter er veldig sugen på å komme seg ut på åpent vann igjen. Fisket er gjerne tregt, fisken står ofte dypt og trykker helt nede mot bunnen. De står tidvis samlet på små områder og treffer du på en fisk, kan det ofte komme til å smelle flere ganger om du fisker over igjen.

God tålmodighet er et must og man må ofte lete en del før man finner fisk. Og med lave temperaturer i vannet, kan det være vanskelig å få dem til å hugge. Opplever ofte mye småhugg og forsiktige tak på denne tiden, så fisket kan tidvis være en skikkelig prøvelse for en overivrig gjeddefisker.

For oss i Solør, er Glomma et av våre heteste områder. Elva er stor, variert og stedvis dyp, og huser en og annen stor predator. Her går som regel isen først, og er et naturlig sted for oss å begynne årets sesong i båt. Etter hvert som snøsmeltingen setter i gang for fullt og elva stiger, vil det også kunne åpne seg muligheter i bakevjer og åer når gjeddene trekker inn mot varmere og roligere vann før leken setter i gang for fullt inne på oversvømte områder.

Årets båtsesong kom litt senere enn tidligere år. Isen lå altfor lenge, og når den først gikk, ble det mye vann og fryktelig mye kvist og rask som kom nedover. Sikt på 20-30cm hjelper heller ikke på.

Første turen utpå ble derfor ganske kort og litt trøblete. Fant et par sniper og misset en penere fisk som alle sto på et lite område, mista et par baits og ble sperra inne av is som kom nedover åa jeg fisket i. Ingen kjempestart på årets sesong, om man kan si det sånn. Men man var da endelig i gang!

Glomma fortsatte å stige og bli enda mer ufiskbar, så i ren desperasjon etter å komme seg ut på åpent vann, gikk nå turen til Mjøsa i stedet. Min første tur utpå det store «Mjøs-havet». Helt ukjent farvann og utstyrt med kun et dybdekart å gå etter, ble ikke dette noen kjempesuksess. Fryktelig uvant å fiske i så klart vann mot hva jeg er vant til var det også. Men, min første mjøsgjeddde klarte jeg nå å lure opp på en giant pig shad fisket sakte et par meter over bunn på 7-8  meter dyp. Måtte det bli flere senere i år, da jeg har planlagt å prøve meg mer i mjøsa til høsten.

Det går noen dager og Glomma stabiliserer seg. Sola har begynt å varme på og siste rester av is forsvinner. Prøver meg på et par plasser jeg vet det kan gå inn fisk for å gyte. Det ble et par virkelig trege dager der man knapt kjente noe som helst i løpet dagen. Ei snipe landet og noen småhugg. Temperaturen steg veldig inne på grunnene, og man kunne se at det allerede var fisk som hadde gått inn for å begynne leken. Så fort sola stakk på og varmet skikkelig, kunne man høre plaskene inne blant det oversvømte gresset. Var man kommet for sent i gang? Gikk man glipp av årets «gode» førleksfiske?

Det går et par dager til og varmen har nå kommet for fullt. Snøsmeltingen har startet skikkelig nordover, og målinger viser at elva er i ferd med å begynne å stige igjen. Rekker man et forsøk til før vårflommen virkelig kommer for fullt?

Bestemmer meg for å legge satsingen til ei bakevje av Glomma. Her er det en del leksområder og et par dype renner. Det burde kunne gå an å finne noen gjedder i kantene her dersom de ikke har gått inn på grunnene for å gyte enda. Med egen båt, følger Thomas Bjørneseth denne dagen. Han var sugen etter å få tatt årets jomfrutur utpå med båten sin.

Begynner med å fiske over en kant like utenfor et gyteområde og det tar ikke lang tid før første hugget kommer. Bare ei lita ei, men det er en start. Neste hugg kommer kort tid etter på nesten samme plass. Et veldig forsiktig og sugende napp. Nesten som at det var bunnen. Sveiver inn og fisken følger lett etter. Plutselig vender den og gjør noen skikkelig tunge drag nede i dypet før den blir borte. Det var god tyngde i den og  det kjentes ut til å være en fisk av grei størrelse. Søker over området igjen med forskjellige baits. Pig shad, Braxen v2, McPike, RIP tail, Tailored Baits, Platypus, X-Rap Peto, Eastfield wingman, for å nevne noen. Ingen respons. Først når jeg drifter lenger bort og kaster med en 19 cm Platypus, hugger det til igjen. Kjenner fort at det ikke er noen kjempe, og blir litt ekstra overrasket når jeg ser at det er en kilos abbor som har tatt den store wobbleren. Den satt lett kroket i øvre leppa, og jeg mister dessverre fisken i det jeg skal prøve å lande den. En pen fisk som jeg gjerne skulle hatt bilde av.

Det går en stund uten at det skjer stort annet enn et par ørsmå hugg. Så forsiktige, bare smålugg i baitsene. Thomas opplever det samme og har misset et par fisker. Jeg setter meg ned for å hvile ryggen litt og slenger uti en platypus på ei stang og en zalt wobbler på en annen. Prøver meg på litt sakte «bondetrolling» for å lete fisk. (Med bondetrolling, mener jeg bare enkel dorging med et par stenger uten stort av utstyr for trolling eller skikkelige stangholdere)

Holder farten på mellom 0,8 og 1 knop langs en kant jeg tidligere har truffet på fisk. Og ganske så rett, det tar ikke lang tid før det hugger til på platypus. Ikke store fisken, men man får nå bekreftet at man kan være inne på noe. Fortsetter videre og vender når jeg nærmer meg land for å prøve over samme område en gang til.

Thomas reiser et stykke unna for å prøve inne på grunnere område mens jeg dorger videre. Får samtidig logget litt med ekkoloddet for å få laget dybdekart over området. Slikt er gull verdt for senere fiske.

Litt forbi der den forrige fisken tok, gjør stanga med zalt-wobbleren skikkelig bue på seg. Jeg griper tak i stanga og løfter opp. Kjenner tvert at dette er noe av større kaliber. Det gynger tungt nede i dypet noen ganger før fisken går rett opp. Gjedda bryter overflaten og jeg ser at det er ei stor gjedde. Skjelven kommer tvert! Her har man verken gjort klart kamera, håv, avkrokingsmatte eller noe, og jeg griper fort etter den sammenpakkede håven. Å kjøre på stor fisk samtidig som å skulle pakke ut håv og annet utstyr kan virkelig være utfordrende. Får akkurat pakket ut håven i det gjedda bryter overflaten igjen. Dæven, hu er stor! -Må få tak i Thomas! Dette må dokumenteres. Får rotet frem telefonen og satt på ringing mens jeg  prøver å kjøre fisken hardt mot håven som henger utafor ripa. Gjedda kommer greit inn mot båten og er raskt klar til håving. Først når jeg ser fisken gli inn i håven, ser jeg hvor stor hun faktisk er! -Et skikkelig gledesbrøl kommer raskt! -Kan det være snakk om ny pers?

Skjelvende og oppglødd, setter man opp kamera, pakker frem matte, gjør klar metermål, avkrokingstang, kamera på telefonen og man har dessverre ikke fått svar fra Thomas. Etter ei spennende omgang med å få avkroket gjedda i håven, løfter jeg den opp og henger håven på samson-vekta. Den viser magiske 16kg! Trekt fra vekta på håven på 1,7kg, havner man på 14.3 kg. Ny PB! Med god margin! I det jeg legger fisken på matta, ringer Thomas opp igjen. -Hallo, kan du komme bort igjen. Trenger hjelp med å få bilde på en stor fisk!

Resten kan vel bildene fortelle.

124cm og deilige 14.3 kg. Drømmegjedde for meg og endelig har jeg passert de «magiske» 120 cm. Årets sesong er kunne ikke ha fått en stort bedre start!

Etter dette, fisker vi over området litt, men uten noe respons velger vi forholdsvis raskt å ta lunsj. Det gjør seg godt med litt mat ute på slike lange dager. En pannerett, pølser eller hamburgere er lettvint å lage til ute på primusen eller stormkjøkkenet. Stemninga er på topp, praten går lett og det smakte virkelig med litt god mat.

Bacon er alltid med. 😉

Resten av dagen går med på å lete og prøve seg frem, men finner ikke all verden av fisk. Klarer liksom ikke helt å knekke koden på hva som skjer. Elva stiger stadig mer og erfaringsvis, går det ut over bitevilligheten på fisken. Ender da til slutt opp med 5 gjedder i båten , 3 missede og ny pers da dagen avsluttes og man reiser hjem! Vanskelig, uforutsigbart, utfordrende og skikkelig spennende. Slik vårfiske etter gjedde ofte kan være!

 

Kommentarer

kommentarer

Powered by Facebook Comments

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here