Hun hadde for f*** lilla klær og lilla hår. Og ut av høyttaleren strømmet det svensktopp musikk……..

Hun kaller seg villjenta og driver sin egen blogg.
Hun skriver om seg selv
«Jeg kan starte med det viktigste, at jeg er en evig optimist. Ser alltid lyst på ting, en smule naiv.
In the long run the pessimist may be proven right, but the optimist has a better time on the trip»
Om meg

Her kan du følges hennes blogg

Ja hvor skal man begynne, kanskje vi går rett til villmarksmessa 2017 der jeg traff Villjenta for første gang. Hun trengte noen gode tips og da falt det naturlig å snakke med meg hehehehe. Så ble det jo slik at jeg inviterte henne ut på tur når hun var klar, og på lørdag var a klar.  Det er alltid spennende å treffe nye mennesker for første gang, det er jo litt kjipt hvis man ikke «klikker», da kan dagen fort bli lang og klein. Med denne jinta kan jeg med engang si at det ble aldri kleint, det ble rett og slett en utrolig flott dag.  Jeg hadde tatt med meg Rick denne enestående Nederlenderen som etter flere år i Norge fortsatt ikke klarer i si tre. Det blir rett og slett Træ. Men men det lever jeg godt med for han er en knakande god gubbe. Tanken var jo hvis ikke jeg kom overens med denne villjenta ville Rick gjøre det og da ville dagen uansett rulle godt av gåre.
Villjenta er et litt «rart» navn, for hva ligger egentlig i det orde, jeg tenker fortsatt over det navnet, men jeg er rimelig sikker på at det ligger i gleden av å være ute i naturen og ikke minst bruke det den har og tilby. Så er hun ikke redd for å utfordre seg selv, både med strikkhopp og gjeddefiske, begge deler er jo en risikosport.

Hun møtte opp med Lilla hår og lilla klær med en duft av sommereng, hmmmmm javel tenkte jeg å satte på litt svenskemusikk , kulturkonflikten var et faktum og da jeg spurte om hun hadde farget håret  slik frivillig så skulle man vel tro turen av over, men neida denne jinta bare lo og isen var brutt. Etter det så gikk praten til vi slapp henne av igjen på Nannestad utpå kvelden.  Hva som skjedde i mellom «Jag måste ringa Carina» (svenske musikk)  til vi slapp henne av (etter å ha passert 20 fartsdumper som var Norges høyeste og bratteste (heter det egentlig det)) kommer nå her.

Det var jo gjeddefiske vi skulle teste ut og noe spinnfiske gjedde skjønte jeg at hun ikke hadde fått før. Så på turen oppover snakket vi litt om dette  magiske fiske etter denne magisk flott arten, og spesielt  snakket vi om gjeddeknokerl og faren for krok i fingeren. Nå er det nok mange som mener at jeg ikke har så mye å lære bort på det område, for  gjeddeknoker har jeg titt og ofte og kroker i kroppen har jeg jo også en del av.  Men jeg mener jo så lenge man har erfaring på et område så vet man jo ofte hvordan man får ting, så da er det jo bare å fortelle hvordan man ikke skal gjøre ting 🙂 Men for å være litt seriøs på dette område. Jeg ville ha det fryktelig vondt hvis en eller ei  jeg tar med ut på tur ender på  legevakten eller kommer hjem og ser ut som en blodpudding på nevan. Det ville ikke føles greit.

Multisnelle var nytt så vi tok noen kast på land før vi stakk ut. Lærte henne hvordan man stilte inn snella i forhold til vekten på bete og uten å røpe for mye så ble det ikke et eneste kråkereir i løpet av dagen (jo det blir det jo hver tur men de står Rick for). Det var tydelig at hun ikke var nybegynner med fiskestang for å kaste gikk utrolig bra. Da kunne vi sjekke ut det å komme oss om bord i båten.  Og da ser jeg det jeg ikke ønsker å se. Joggesko, helt vanlige joggesko, det er ikke fiske bekledning rett og slett.  Hu hadde vanlige joggesko på seg hehehe. Ja ja da får vi bære a opp i båten da.

Målet med turen for hennes del (kom frem ca 10. minutter etter hun satte seg inn i bilen på veg opp) var å ta en stor gjedde, da lurer man jo fort på hva er en stor gjedde i hennes øyne. «Så stor» sa hun og vist med sine pekefinger, hvis jeg tar i så var det vel ca 60 cm i mellom de to.  Jeg pustet lettet ut (inne i meg) og tenkte at det bør vi jo få til.  Det rare var at målsetningen plutselig endret seg etter at vi hadde fått fisket litt. Da var det vist å ta fisk før meg. Ja ja tenkte jeg og brukte ca. 30 sek. på å få det første hugget (etter at hun hadde gitt uttrykk for sitt nye mål) og den første gjedda for dagen var et faktum.

Og jaggu skulle jeg ikke få dagens andre også.

Gleden i båten var stor spesielt hos meg, hva Villjinta og Rick tenkte så jeg tydelig hehehehe.  Men skitt det samme, det  viktigste er at man selv klarer å kose seg, klarer ikke andre å kose  seg med andres fangster så får det så være hehehehe.
Nå tuller jeg bare,  stemningen var god bland alle den, for nå så vi jo muligheten i å få et ok fiske denne dagen. Og vi skulle alle sammen få lov til å fighte med gjedda denne dag. Utrolig flott.

Det som nå skjedde står vel egentlig ikke i noen bok, for nå ville hun ha min shadd, for fargen på hennes PW shadd fanget jo ikke og vipps så, så jeg min skittmort henge på hennes line og den hun hadde hang på min. Ja ja da var det vel for meg å bevise at hun hadde feil ved å «kreve» et bytte.   Men den neste fisken skulle nok få sitt livs sjokk da den så et ansikt med lilla hår på toppen. Villjente tittet ned på sin første gjedde. Dæven å det ble fart i den gjedda når han fikk se henne, den i utgangspunkter «slitne» fisken fikk plutselig nye krefter.  Men den måtte til slutt gi tapt for denne litt rare skapningen med Lilla hår. Og nå hadde flickan (les villjenta) satt inn femte veklsen, plutselig sto det 2-2 i fangst protokollen.

linselus

Og den protokollen skulle vise seg å  bli  viktig får nå var målsetningen å få mer en meg. Rick hadde dessverre rød line igjen på denne turen og med klart vann blir det vanskelig, så han hadde vel strengt tatt falt av før vi hadde begynt.

Vi fulgte hverandre tett jeg og villjenta og hun ble mer og mer gira på at dette skulle hun klare.  Og klart som førstereisende så trodde hun kanskje at det var mulig, men da vet a ikke helt hvem hun har hadde tatt opp kampen med, det var jo selveste snipekongen (les Erik Walmann) hun hadde ut manet og det  blir fort for tøft selv for villjenta.  Men dette skjønte hun ikke selv heheheh og jeg sa jo ingen ting. Så hun hadde håpet lengre. Men så satte jeg inn 6. vekslen og vips så var jeg tre fisk foran. Da begynte a  å mumle noe om at vi hadde rotet med hennes antall og at hun egentlig hadde en mer en det vi sa.  Og det trudde a helt frem til vi satte oss i bilen på veg hjem og vi fikk tid til å gå igjennom bildene 🙂

Jeg satt vel med en følelse av at jeg tok to og hu en liksom.

Synes både smilet og håret hadde mista litt farge, hun hadde liksom fått litt strammere mine. Hmmmm skal jeg ikke klare å knekke snipekongen (les Erik Walmann) tenkte a er.

Hu ga seg ikke selv om regnet veltet ned i perioder og hu valgte  til og med  å fiske under lunsjpausen. Virket som hun rett og slett var blitt besatt av å slå meg, hadde kanskje vet triveligere med betatt av meg hehehe.

Så kom det opp ende flere fine små pikes, nå hadde jeg etterhvert bytta til en fegis og når den ga fisk var frøken «jeg vil ha samme farge som pikewallis» ikke sein om å fiske til seg en lik.

Å hu fikk jo som a ville og dra på seg dagens største for hennes del. 4120gram veide den ny PB til Villjinta. På en fegis.

 

 

Så var det endelig Rick sin tur, men det er ingen tvil, rød line i klart vann er som is i helvete det funker rett og slett ikke. Klart en og annen vilt sulten pike må jo ta til slutt og gutten fikk opp 2 stykker seint utpå dagen.

Her begynte villjinta  å fable om at jeg og Rick hadde feil antall på henns gjedder og smilet kom tilbake, for hun så forsatt en mulighet, men dessverre så skulle det vise seg at jeg å Rick hadde rett, rett og slett.

Vi plukka litt fisk på slutten av dagen, alle tre av oss. Nå skulle vi nok ha veid denne villjinta poserer med her for den var nok godt over 3 kg, så hun kunne rett og slett hatt to innmeldinger denne dagen.

Jeg plukket selv noen fisker og  selv om de ikke er grise svære så gir de en durabelig kamp. Og de kliner virkelig til.

Hmmm kan man se litt misunnelse i det smilet bak der 🙂

Villjenta fikk gleden av å ta den siste fisken for dagen og resultatet ble til slutt
Villjente 7 fisk
Rick 2 fisk
Snipekongen 10 fisk.
Så totalt 19 fisk ble det på oss.

Villjenta er en utrolig trivelig jente. Ingen bekymringer å ha med henne ut. Hun prater og er utrolig glad og lo på seg magevondt i løpet av dagen. Hun er dyktig og lærer fort og de siste fiskene hun fikk, kroket hun av helt selv. Jeg skjønte det rimelig tidlig under turen at hun kunne håndtere fisken. Det er utrolig gøy å ha med seg nye fiskere ut og jeg må være så ærlig å si at det er ekstra stas når jenter vil være. Det er ikke så alt for mange av de og det er litt synd. Etter at vi hadde sluppet av Tone (som hun heter) ble det en 5 minutters prat om jinta (villjenta) og vi var begge to enige jeg og Rick  om at det var ei meget hyggelig jente og at vi hadde hatt en fantastisk dag. Dette er ei  jente sportsfiske Norge trenger. Jeg håper virkelig at jeg og Rick klarte å så et lite gjeddefrø i hjerte hennes slik at hun i fremtiden også vil bli med ut på tur, på tur etter gjedda eller kanskje noen andre ferskvanns predatorer.

Det er bare å neie og bukke for turen til Villjenta og Rick, dette er en dag jeg kommer til å se tilbake på med glede.

Følg med flickan, hun er på det meste av sosiale medier 🙂

Takk for en fantastisk dag på vannet Tone 🙂

Så kan jeg fortelle at skittmort shadden fikk hun som et minne fra turen 🙂

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here